GPK - Generell Pedagogisk Kvalitet

Skjema -->

ITP (informasjonsteoretisk programanalyse) er en metode som bygger på kognitiv teori og er beskrevet av Glenn-Egil Torgersen [Torgersen, 1998]. Med denne analysemetoden måles programmets Generelle Pedagogiske Kvalitet (GPK).

GPK uttrykker hvor godt programmet kan være til bruk i opplæringssammenheng. Et programs GPK måles med utgangspunkt i fire grunnleggende aspekter:
  • Formidling: I hvilken grad tilfredsstiller programmet krav til presentasjon av informasjon slik at formidlingen foregår etter pedagogisk-psykologiske prinsipper?
  • Tilretteleggelse: I hvilken grad legger programmet til rette for ulike arbeidsmåter, undervisningsmetoder og opplæringsmessige sammenhenger, f.eks. ordinær undervisning og spesialundervisning?
  • Fagdidaktikk: I hvilken grad inneholder programmet relevant stoff som har faglig tyngde og nøyaktighet i forhold til mål, målgruppe og aktuelle planer og behov?
  • Brukervennlighet: I hvilken grad inneholder programmet støttemateriell og andre kontekstuelle forhold?

Standard analyseskjema for vurdering av GPK (se Skjema - øverst på siden) har følgende hovedindikatorer:
  • Ingress: Brukervennligheten i programmets ingress/innledning.
  • Presentasjonsvariabler: Programmets pedagogiske oppbygning.
  • Tilretteleggelse: Muligheter for hvordan programmet kan brukes i undervisningen.
  • Materiell: Informasjon og materiell som følger med programmet.
  • Fagdidaktisk vurdering: Påliteligheten i programmet og relevans for faglige og pedagogiske mål.





For å gjennomføre selve analysen benytter man seg av et standard analyseskjema (se Skjema - øverst på siden). Først må indikatorlisten gjennomgås og tilpasses. Deretter tar man for seg hvert indikatorspørsmål og merker av med pluss (+) eller minus (-) avhengig om du kan svare ja eller nei på spørsmålet. Når alle spørsmålene er besvart summeres antall + for hver hovedindikator og totalt antall +. Deretter sammenlignes antall + med vurderingsnøkkelen for GPK:

over 45 - Særdeles god
35 - 44 - Meget god
25 - 34 - Middles
15 - 24 - Lav
under 15 - Meget lav

Svakheter med GPK-analysen er at selv om spørsmålene som stiller er relativt detaljert, så blir det allikevel ingen objektiv evaluering. Enkelte spørsmål kan man svare objektivt på, mens andre krever mer subjektive svar. I tillegg krever metoden at man skal begynne evalueringen med å tilpasse indikatorlisten, som gjerne betyr at noen indikatorspørsmål fjernes. Det sies i slike sammenhenger ingenting om hvordan vurderingsnøkkelen skal tilpasses. Dersom vurderingsnøkkelen ikke tilpasses vil topscore være umulig å oppnå.

Styrker med GPK-analysen er at det er et effektivt redskap som på grunn av et relativt detaljert skjema gjør at man ikke glemmer enkelte sider ved programmet i evalueringsfasen. Som en slags ”huskeliste” for hva som bør evalueres kan metoden fungere meget bra.